David Scott Klajic, USA, 2015 – Scott’s journey took him from Orthodoxy to the “Church of Christ”, to Presbyterianism, to Eastern (Byzantine) Catholicism, to Roman Catholicism right back into the arms of the Eastern Orthodox Church

https://usaofmyheart.wordpress.com

http://romancatholicsmetorthodoxy.wordpress.com

http://americaofmyheart.wordpress.com

USA OF MY HEART

ROMAN CATHOLICS MET ORTHODOXY

AMERICA OF MY HEART

18089 - 6 Landscape.jpg

Arkansas, USA

St-Luke-Austin-1024x650.jpg

membership1.jpg

From the “Church of Christ” to the Eastern Orthodox Church

by David Scott Klajic

Part 1-5

Source:

http://journeytoorthodoxy.comHERE

Scott’s journey took him from Orthodoxy to the Church of Christ, to Presbyterianism, to Eastern (Byzantine) Catholicism, to Roman Catholicism right back into the arms of the Orthodox Church.

David Scott Klajic, USA:

In 2015, I “converted” to Orthodoxy, at 43 years old.

At the time, I had recently returned from my second deployment (I am an army officer) and had reached the final step in a journey that took, I guess, the entire previous 43 years. I was married, had 4 children, and a basically stable life. How did I get here?

Background

My father was a Yugoslavian national of Serbian descent who defected from the Tito regime in 1958. He was Serbian Orthodox, but by the time I was born, his association with the church was nominal at best. I never had the opportunity to speak with him about that, because he died before I started turning towards Orthodoxy. In fact, his death had quite a bit to do with it.

In the United States, he married another Serb, and they had 2 boys—my half-brothers. They eventually divorced and my father was then remarried to my mom, an Arkansas native. They were living in California at the time. My mother was raised in the distinctly American faith tradition known as the Church of Christ, which is an offshoot of the Continue reading “David Scott Klajic, USA, 2015 – Scott’s journey took him from Orthodoxy to the “Church of Christ”, to Presbyterianism, to Eastern (Byzantine) Catholicism, to Roman Catholicism right back into the arms of the Eastern Orthodox Church”

Advertisements

The Search for Orthodoxy – Fr. Seraphim Rose, USA

http://textsorthodoxy.wordpress.com

TEXTS – ORTHODOXY

The Search for Orthodoxy

Fr. Seraphim Rose, USA

A talk given at the 1981 St. Herman Summer Pilgrimage, at the St. Herman of Alaska Monastery, Platina, California. The text has been taken from Fr. Seraphim’s handwritten notes. The section titles have been added by the editors, based on Fr. Seraphim’s section divisions.

I. INTRODUCTION
The number of people here today is a proof that there is a search for Orthodoxy today—those who don’t have it are looking for it, and those who do have it want to go deeper into it.

Our times, the second half of the twentieth century, are times of spiritual searching. Many are dissatisfied, whether with various forms of Christianity, with non-Christian religions, or with unbelief and atheism. Many hope against hope that there is more to life, more to spiritual reality, than they have found so far. More and more of these searchers are finding what they are looking for in the Orthodox Church:

1. African peoples of Uganda, Kenya, Tanzania, Zaire, and other mission fields are finding Orthodoxy to be the “true old religion” as against the various sects and cults of modern Africa.

2. Young Orthodox Christians of Soviet Russia and other Communist lands are finding in Orthodoxy both fresh air and recontact with their historical past after sixty years of atheist tyranny and suffocation.

3. Young Orthodox idealists of Greece are rediscovering the monastic ideal in the midst of the dead worldliness of contemporary Greece and are flocking to the monasteries of Mount Athos.

4. Americans, both young and old, weary of the rootless and arbitrary teachings of contemporary Protestantism, are discovering the true and Continue reading “The Search for Orthodoxy – Fr. Seraphim Rose, USA”

From General Hospital to the Hospital of Souls:  Interview with Jonathan Jackson, USA

https://usaofmyheart.wordpress.com

USA OF MY HEART

From General Hospital to the Hospital of Souls: 

Interview with Jonathan Jackson

Source:

http://www.ancientfaith.com

http://www.ancientfaith.com/podcasts/emmaus/general_hospital

ANCIENT FAITH

Four-time Emmy award-winner Jonathan Jackson, star of General Hospital and Tuck Everlasting, talks with Fr. Andrew Stephen Damick about his journey into Orthodox Christianity, his family, how he lives his faith as a Hollywood actor, music and writing, on this special episode of Roads From Emmaus.

Fr. Andrew Stephen Damick: This is Fr. Andrew Stephen Damick, and this is kind of a different episode of Roads From Emmaus. You’re used to hearing me talk in front of a microphone to a bunch of people listening in at a lecture, but today actually we’re doing a conversation. I’m doing an interview with someone. Why would I do that? The reason is that I’m very dedicated to questions of communion and place and what is local and what is connected directly. So once I had heard that my guest for today was out on the East Coast, we worked out a way to connect in person. We’re currently sitting in the parking lot of Newark Liberty International Airport, where he is getting ready to get on his plane to head back to the West Coast.

My guest today is Mr. Jonathan Jackson, who is an actor and a musician perhaps best known for his guest role as Lucky Spencer on General Hospital, which has played for the last couple of years—well, they think you’re taking a break now—but also you’re in a film, Tuck Everlasting, from about ten years ago. He’s won four Emmys, and he also had a recurring role on the Fox series The Sarah Connor Chronicles, which is a spin-off from the Terminator movies, and he has his own band, which is called Enation, and that is why he was here on the East Coast.

Why, you may ask, am I interviewing a man who is a soap opera star? Well, the reason is that right now, he and his family are catechumens in the Orthodox Church. So, thank you very much for meeting with me. I am very honored to be with you, truly.

Mr. Jonathan Jackson: Thank you, Father. I am honored as well. I appreciate it. Glad to be here.

Fr. Andrew: My first question is: how did you get here? What is your religious background?

Mr. Jackson: Both of my parents were raised Seventh-Day Adventists, about probably four generations on each side, Seventh-Day Adventists. So I grew up with that as part of my Christian upbringing until probably about the age of nine or ten. My parents started moving away from that particular denomination. And we moved to Los Angeles when I was ten, just turning 11, started working as an actor pretty quickly. I started on General Hospital when I was 11, so I started really…

Fr. Andrew: Right, and just for those of my listeners who are a little bit older, you may remember from the late 1970s and the early ‘80s, the super-couple Luke and Laura on General Hospital, and Jonathan played their son, Lucky. So that puts you within the soap opera pantheon.

Mr. Jackson: When I moved to L.A., we didn’t have a church that we went to at all. And my brother and I, Richard Lee Jackson—he’s an actor, and he’s in Continue reading “From General Hospital to the Hospital of Souls:  Interview with Jonathan Jackson, USA”

OCA – Find an Orthodox Parish in USA, Canada & Mexico

http://thesmileofgodinyourheart.tumblr.com

THE SMILE OF GOD IN YOUR HEART

http://oca.org/parishes

OCA – Find an Orthodox Parish in USA, Canada & Mexico

The parish is a local community of the Church having at its head a duly appointed priest and consisting of Orthodox Christians who live in accordance with the teachings of the Orthodox Church, comply with the discipline and rules of the Church, and regularly support their parish. Being subordinate to the Diocesan Authority, it is a component part of the Diocese.

Питър Гилкуист, Санта Барбара, Калифорния, САЩ: Завръщане у дома – Защо протестантските пастори стават православни? ╰⊰¸¸.•¨* Bulgarian

http://californiaofmyheart.wordpress.com

CALIFORNIA OF MY HEART

santa_barbara.jpg

Завръщане у дома

Защо протестантските пастори стават православни?

Под редакцията на о. Питър Гилкуист

Санта Барбара, Калифорния, САЩ

Предговор

“Царството небесно прилича още на търговец, който търси хубави бисери, и като намери един скъпоценен бисер, отиде та продаде всичко, що имаше, и го купи”. (Мат. 13:45-46)

Защо протестантските пастори стават православни

Идеята за тази книга се роди на едно от събранията на редакторите на сп. ‘ОТНОВО’- тримесечното издание на Антиохийската Евангелска Православна Мисия. Главният редактор о.Уелдън Хардънбрук, зам. редакторът дякон Рей Зел, и аз нахвърляхме идеи за следващи броеве. Докато разговаряхме, разбрахме, че всички ние бяхме получили многобройни писма и телефонни обаждания от протестантски пастири, желаещи да научат нещо повече за Православието.

Дали това е растяща тенденция, питахме се ние, и ако да, какво се крие зад нея?

Специалният брой

Решихме да планираме специален брой на “ОТНОВО”, за който да поканим представителна група протестантски пастори, наскоро станали православни, да ни разкажат защо са дошли и да отговорят на въпроса “Защо от протестантските богословски училища излизат православни свещеници?”

Когато отговорите започнаха да пристигат, ние осъзнахме колко важна може да е тази тема за читателите ни. Разказите бяха вдъхновяващи, информативни, понякога забавни и често сърцераздирателни. Да видиш как толкова много различни хора, всички всеотдайни пастори и църковни лидери, служили предано в различните си деноминации, разказват как Бог ги е довел в древната Православна Вяра – това беше едно от най-насърчителните начинания, с което някой от нас се беше заемал. Понякога то напомняше за Петдесетница, когато хора с невероятно различно минало се събираха за да се обединят в Църквата, основана на този ден.

Реакцията

“ОТНОВО” едва бе споходил пощенските кутии и читателските писма запристигаха. Това се оказа най-успешният брой на списанието! Обадиха ни Continue reading “Питър Гилкуист, Санта Барбара, Калифорния, САЩ: Завръщане у дома – Защо протестантските пастори стават православни? ╰⊰¸¸.•¨* Bulgarian”

Mt. Yohane Maximovitch wa Shanghai na San Francisco (+1966) – 2 Julai ╰⊰¸¸.•¨* Swahili

http://africaofmyheart.wordpress.com

AFRICA OF MY HEART

Mt. Yohane Maximovitch

wa Shanghai na San Francisco (+1966)

2 Julai

Mt. Yohane Maximovitch wa Shanghai na San Francisco (Mikhail Borisovich Maximovitch; Adamovka, wilaya ya Izyum, mkoa wa Kharkov, leo nchini Ukraina, 4 Juni 1896 – Seattle, Washington, USA, 2 Julai 1966) alikuwa mmonaki, padri, askofu na mmisionari wa Kiorthodoksi huko China na Marekani.

Alijulikana pia kwa karama ya kutenda miujiza.

Alitangazwa na Kanisa lake kuwa mtakatifu tarehe 2 Julai 1994.

Sikukuu yake huadhimishwa tarehe hiyohiyo.

Wikipedia

Spørsmål og Svar av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982) ╰⊰¸¸.•¨* Norwegian

http://orthodoxyofmyheart.blogspot.com

ORTHODOXY OF MY HEART

Spørsmål og Svar 

av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982)

Spørsmål: Kunne du ha sagt litt om Helligånden i den ortodokse lære og, i den sammenheng, synet på ikke-ortodokse sakramenter – om Helligånden er til stede i dem?

Svar: Vår Herre Jesus Kristus sendte ned Helligånden på pinsedagen, 50 dager etter Hans oppstandelse, 10 dager etter Han selv fór opp til himmelen, for å bli hos Kirken helt til tidens ende. Historisk sett, var det én Kirke Han grunnla.

Det har hendt i disse tider at folk har henvendt seg til historie for å finne denne Kirken. Ta, for eksempel, historien om Kirken i Uganda. På 1920 tallet, studerte to unge seminarister fra Uganda ved en anglikansk presteskole og begynte å se at den lære de ble gitt der ikke var den samme lære de fant i kirkefedrene. De begynte derfor å tenke at romersk-katolisismen måtte være svaret – at dette måtte være den oldtidlige Kirke. I ”jakten på den sanne, oldtidskirken” (som de kalte den), dro de for å studere ved en romersk-katolsk presteskole og igjen så at den lære de mottok der var noe annet en de gamle kirkefedrenes. De begynte å si, ”Hvis sannheten kan endres slik, hvor er da Kristi sannhet?” Og da hørte de om den ortodokse tro og gikk gjennom all slags strev for å finne ut hvor den var. Først fant de noen som kalte seg selv ortodoks men som var en sjarlatan, og delte ut det han kalte sakramenter. Når en gresk lekmann fortalte dem at det var noe ”rart” ved ham, så de dette, omvendte seg, og startet søket på nytt. Den første ortodokse biskopen de traff var ikke en spesielt god biskop, og sa, ”Å, det er ikke noe å bry seg om. Alle religioner er like, dra tilbake til anglikanerne.” Men de lot ikke dette fraråde dem. Til slutt fant de en ortodoks biskop som lærte det han skulle, og de ble ortodokse. I dag sprer Kirken seg gjennom Afrika: gjennom Uganda, Kenya, Zimbabwe, Tanzania, osv. Vi har til og med opptak av gudstjenestene deres, som er veldig imponerende. De har tatt bysantinsk, gresk, sang og, uten å prøve å endre den (de synger bare på deres egen måte, på deres eget språk), høres den veldig ærverdig ut, med en lokal afrikansk variant. De gjorde med bysantinsk sang det samme grekerne gjorde når de fikk den hebraiske.

Så disse afrikanerne søkte historien og fant ut at det er én Kirke som kommer ned til oss direkte fra Kristus og lærer det som ble holdt i oldtiden: den ortodokse Kirke. Fra et historisk perspektiv, kan du også se at de andre kirkene har gått bort fra dette: romersk-katolisismen først i det 11. århundre, når spørsmålet om pavens plass i Kirken endelig kom opp for alvor, og paven ikke godtok det ortodokse svaret, og tok hele vestkirken med seg.

Til denne dag, handler Helligånden i den ortodokse Kirke. I de fleste vestlige, protestantiske grupper, kalles det de har sjeldent for sakramenter, så du hadde kanskje ikke sett etter Helligåndens nåde i noe de heller ikke selv anser som sakramenter. Romersk-katolikker, så klart, og noen få andre grupper ser på seg selv som å ha sakramenter. Selv hadde jeg sagt at de sanne sakramenter, i den forstand at Kristus innstiftet dem, finnes kun i den ortodokse kirke: og de som bruker navnet på sakramenter, prøver å gjøre det beste de kan med dem – det er noe mellom sjelen og Gud, og det Gud ønsker å gjøre med den sjelen – det er Hans affære. Kanskje det er mer enn noe psykologisk; jeg vet ikke – det må Gud bestemme. Men hjelpemidlene Han innstiftet i Kirken har kommet ned til oss i dag i den ortodokse Kirke. Man kan faktisk se ved historisk undersøkelse at vi gjør det som ble gjort i oldtidskirken. Filip, for eksempel, tok den etiopiske hoffmannen ned til elven og døpte ham på akkurat samme måte som det vi gjør: tre neddykkelser i Treenighetens navn, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er derfor ortodoksien er kjent for å være så ”gammeldags”: vi beholder de gammeldagse måtene som kom ned til oss fra Kristus, apostlene og Kirkens tidlige fedre.

Spørsmål: Kan du si noe om det ortodokse synet på ikke-kristne religioner?

Svar: Kristus kom for å opplyse menneskeligheten. Det er mange religioner utenfor Hans åpenbaring der tilhengerne er alvorlige – ikke bare djeveldyrkere – og der sjelen virkelig prøver å finne Gud. Jeg vil si at, før disse menneskene hører om Kristus, er disse religionene greie så langt de rekker, men de kan aldri føre deg til målet. Målet er det evige liv og himmelens rike, og Gud kom i kjødet for å åpne dette for oss. Derfor er kristendommen sann; du kan peke på de forskjellige sammenlignbare deler av sannheten i andre religioner, og de er ofte veldig dype, men de åpner ikke himmelen. Bare når Kristus kom til jorden og sa til røveren, ”Du vil være med Meg i Paradis,” ble himmelen åpnet for mennesker.

Spørsmål: Så har de som ikke har hørt om Kristus ingen tilgang til sannheten?

Svar: De som aldri har hørt om Kristus? – det må Gud bestemme. I det Gamle Testament hadde ingen hørt om Kristus heller, og så kom Kristus, og forkynte for dem i dødsriket. Også Hl. Johannes Døperen, som vi tror kom til dødsriket først, før Kristus, og forkynte at Kristus skulle komme dit for å frigjøre alle som ønsket å bli frigjort, som ønsket å tro på Ham. Så Gud kan åpne sannheten for dem som ikke hadde en sjanse til å høre: dvs. som ikke fornektet Evangeliet men ikke hørte det. Men så snart du mottar åpenbaringen, da har du mye større ansvar enn alle andre. Noen som mottar åpenbaringen om at Gud har kommet i kjød og deretter ikke lever i samsvar med den – det er mye verre for ham enn for noen hedensk prest eller slikt.

Oversatt fra Fr. Seraphim Rose, God’s Revelation to the Human Heart, Platina, CA: St. Herman of Alaska Brotherhood, 1997, s.39-42

Kilde:

http://www.norsk-ortodoks.com

http://www.norsk-ortodoks.com/2013/06/sprsmal-og-svar.html

DEN ORTODOKSE KATOLSKE KIRKE